Det å oversette - Besøk av oversetter Silje Beite Løken

I norsktimene denne uken var vi så heldig å få besøk av oversetter Silje Beite Løken i den anledning at hun skulle fortelle oss om det å oversette ulike litterære verker – både romaner og sagaer. Løken har master i nordisk og oversetter fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. I foredraget fortalte hun om ulike utfordringer man kommer over som oversetter, og vi har nå fått i oppgave å reflektere litt over disse, i tillegg til å inkludere egne erfaringer fra området.

Jeg må ærlig innrømme at jeg i forkant av foredraget undervurderte oversettelsesyrket, antagelig fordi jeg ikke hadde tenkt så mye over alle utfordringene man kunne støte på bare i ett enkelt avsnitt!

Et eksempel på disse kan være homonymer. Dette er ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning.  F.eks. det norske ordet «vår». Dette kan både være en årstid og et eiendomspronomen. Særlig under tidspress er det lett for å gå på noen bommerter her, og man skjønner da viktigheten av å være både grundig og observant som oversetter.  

Bilde: Privat samling

En annen utfordring med det å oversette tekster er når man støter på nye idiomer. Dette er tross alt ord som ofte har en helt annen betydning enn hva det virker som når man tolker det bokstavelig talt. For eksempel idiomet «Raining cats and dogs». Her er det selvfølgelig ikke snakk om at det regner katter og hunder, men at det regner veldig mye. Men, kjenner man ikke til uttrykket fra før av er det lett for at det kan oppstå forvirring her. Engelske idiomer er nok som oftest bare å slå opp på nett, men oversetter man fra mindre brukte språk er dette gjerne ikke alltid en mulighet.

I mange tilfeller er også bøker eller deler av bøker skrevet på slang. Slang kan brukes som virkemiddel ved at det gir et bedre inntrykk av omstendighetene teksten er skrevet i eller ved at den gjør den mer troverdig. Når man oversetter slang til et nytt språk kan det hende inntrykket forfatteren prøver å gi falmer litt. Dette er enda en utfordring oversettere må ta stilling til.

Også anglisisme kan gjøre det betydelig vanskeligere å oversette en tekst. Dette er et ord eller en vending som er tatt fra engelsk, og stemmer gjerne ikke helt overrenns med de grammatiske reglene til mottakerspråket. Løken trakk fram eksempelet «to make a difference» i foredraget sitt, og forklarte hvordan det var vanskelig å erstatte dette med norske ord. Det gikk for så vidt an å oversette det direkte med «å gjøre en forskjell», men dette kunne av noen bli sett på som en litt umoden og kanskje barnslig ting og si. Løken trakk også fram svesisme – ord og uttrykk fra det svenske språket  

Selv har jeg opplevd et par utfordringer når jeg skal prøve å oversette fra et språk til et annet. Blant annet synes jeg det kan være litt vanskelig å oversette gode, engelske uttrykk til norsk. Det engelske språket har jo en god del flere ord enn det norske, og en del av disse er veldig gode uttrykk. Problemet her er at det fort kan bli litt utfordrende å finne et like godt uttrykk på norsk. Engelskspråket har også en del gode idiomer jeg har sansen for som dessverre ikke fungerer like bra på norsk. Et eksempel på dette kan være det tidligere nevnte idiomet «Raining cats and dogs».

Etter hvert har jeg opplevd at også sammensatte ord til tider kan være vanskelig å oversette. Noen sammensatte ord på norsk har for eksempel ikke et like godt, tilsvarende engelsk ord, og da er det gjerne vanskelig å oversette uten å bruke alt for mange ord i oversettelsen av det ene ordet. Dette var et av emnene Silje Beite Løken snakket om under foredraget, og da måtte jeg innrømme at jeg kjente meg igjen!

I etterkant av besøket av Løken sitter jeg igjen med mye ny kunnskap om det å oversette tekster. Det viste seg at det var mye mer utfordrende enn hva jeg trodde på forhånd, og det var interessant både å få høre om noen av utfordringene med oversetting og å få prøve seg litt fram selv.