I fjor
høst (25. oktober) ble det altså publisert en kronikk av lederen for
elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, kalt «Den profesjonelle elev». Kort fortalt
går denne teksten ut på at ikke bare lærerne, men også elevene har et ansvar
for hvorvidt de lærer noe på skolen. Elevene må være profesjonelle – de må ha
ansvar for egen læring og ikke minst tilegne seg «kunsten å lære».
Selv er
jeg enig i mye av det Fjeldavli kommer med, spesielt dette med ansvar for egen
læring. Slik jeg ser det ligger majoriteten av ansvaret for hvorvidt elevene
faktisk lærer noe hos dem selv. Hva hjelper det med gode lærere, variert
undervisning og grundige tilbakemeldinger om elevene ikke har noen interesse
for å lære? De må selv gjøre en innsats for å lære pensum – uavhengig om
læreren ikke er flink, timene er ensformige og faget ikke er et av favorittene.
For til syvende og sist er det elevene som blir påvirket, og når man er ferdig
med utdanningen er plutselig ikke «dårlig lærer» og «kjedelige timer» en
unnskyldning lenger!
Men for
all del, lærerne har også et ansvar! Disse skal oppmuntre og legge opp til at
eleven selv ønsker å gi en innsats. Min egen erfaring er at dess mer spennende
opplegg lærerne kommer opp med, dess mer motivasjon får jeg til å jobbe med
faget. Flinke lærere, godt gjennomtenkte opplegg og variasjon i undervisning er
ofte det som skal til for å øke motivasjon hos elevene.
Som en
avslutning kan vi konkludere med at ansvaret ikke ligger ene og alene på noen i
dette tilfellet. Med en fin kombinasjon av arbeidslystne elever – som tar
ansvar for egen læring – og flinke lærere - som engasjerer elevene mest mulig -
tror jeg majoriteten skal kunne oppnå gode karakterer i de fleste fag.
