Hei! Innlegget under er et essay som vi fikk i oppgave å skrive i norskfaget. Selve oppgaven gikk ut på å drøfte rundt begrepet "Sportsidiot".
Noe som virkelig har fått meg til å tenke i det siste, er hvor ulikt forhold alle har til sport. Noen elsker det, andre hater det, mens noen kunne rett og slett ikke brydd seg mindre. Og mennesker fra disse tre ulike kategoriene kan, i noen sammenhenger, ikke fungere med hverandre. Jeg tør nesten å påstå at vi alle har vært vitne til en eller annen form for debatt om hvorvidt sport er viktig. “Sport er kunst”, sier vennene mine. “De sparker på en ball”, sier jeg. Dette skaper selvfølgelig hysteri; Hvordan kan jeg ikke interessere meg for noe så uhyre viktig? Svaret er enkelt: Jeg bare gjør ikke det. Men til tross for at jeg ikke jubler av glede når Brann vinner og at jeg ikke har noen interesse av å løpe ute i regnet og spille fotball, så synes jeg det er litt morsomt å se hvor ulikt forhold alle har til sport. Og i det siste har jeg også begynt å tenke mer på begrepet «sportsidiot» - hvordan dette uttrykket har sett dagens lys. Hvorfor vil så mange si at det og like sport er negativt? For til tross for min manglende interesse, trodde jeg i bunn og grunn at sport var bra, eller?
 |
| Bilde: Privat samling |
For det er vel det vi støtt og stadig får høre. Ungdommen skal komme seg vekk fra pc-skjermen og de litt eldre trenger å holde på formen. Men nå kan man altså regne med å bli sett på som en sportsidiot, om man begynner å like en idrett bare litt mer enn hva som er normalt. “Ja, du kan spille fotball, men begynn for all del ikke å like det for godt”. Det er akkurat som vi bygger hverandre opp, bare for å rive hverandre ned igjen, og hva godt utgjør det? Hva er det egentlig som forventes av oss?
Og vil ikke det å være “sportsidiot” til syvende og sist si at du har en lidenskap? Og skal ikke det å ha en lidenskap være positivt? For eksempel kan man trygt si at noen av venninnene mine og jeg ser fotballkamper på helt forskjellig vis. Dette lærte jeg på den harde måten. Jeg holder meg for ørene, mens de hyler av glede... Jeg stirrer skrekkslagent bort på dem, mens mangfoldige banneord kommer på rekke og rad når motspillerne scorer... Viser ikke dette hvor mye sporten gir dem? Hvor mye lidenskap som ligger bak?
Sjangeren blogg har i løpet av de siste årene blitt veldig populær. Mange følger ulike blogger daglig, og disse kan handle om alt fra mote, baking, det hverligdagse til mer fagrelaterte emner. I dagens norsktimer fikk vi som oppgave å reflektere rundt denne sjangeren.
Først og fremst, hvorfor har bloggsjangeren blitt så populær? Jeg tror det har mye med hvor personlig bloggene er. Dette gjelder riktignok ikke alle typer blogger, men mange av dem har et personlig preg over seg, som jeg tror er med på å trekke på lesere. I tillegg til dette er de en god kilde på informasjon når det kommer til alt fra hvordan man lager "de perfekte muffinsene" til hvordan man skriver et bra essay.
Vi får raskt større forståelse for hvor stor variasjon det er mellom ulike blogger, og hvor populær mange av disse har blitt, ved å ta en kikk på Topplisten - en liste over de mest populære bloggene i Norge akkurat nå. Personlig følger jeg en blogg som heter Passion 4 Baking, noe som kommer av min interesse for nettopp baking. Her finner man knallgode oppskrifter på alt fra brødbakst til popcakes. I tillegg til dette har bloggen en fin og behagelig layout, og den kan anbefales til alle bakeglade sjeler der ute!
Om jeg selv skulle hatt en blogg hadde det kanskje blitt en av disse bakebloggene, dette fordi jeg som sagt liker veldig godt å bake. Hvis ikke hadde det nok kanskje blitt en blogg som enkelt og greit handlet om livet mitt.
