Bokens dag!

I og med at det er bokens dag i dag har vi fått i oppgave å lese en artikkel angående Bokens stilling i Norge i dag, og skrive et innegg relatert til denne.

Artikkelen forteller at, til tross for avisenes nedgang de siste årene, har boken klart å holde på interessen vår. Så mye som 1 av 4 nordmenn leser bøker på en gjennomsnittsdag, og majoriteten av disse igjen er kvinner. Mens 32% av kvinner leser hver dag, er det kun 19% av menn som gjør det, og denne forskjellen går igjen i alle aldre. Det er tydelig at det er skjønnlitteratur som dominerer - både hos menn og kvinner. Menn leser imidlertid mer sakprosa enn hva kvinner gjør. Videre er tallene på leste barne - og ungdomsbøker også gode. I 2012 var det faktisk rekord på lesere av denne sjangeren!

Bilde: Privat samling

Med artikkelen følger også en faktaboks, hvor vi får blant annet får oppgitt følgende opplysninger:
1. Jenter og kvinner er de mest ivrige bokleserne
2. Skjønnlitteratur blir lest mest både av kvinner og menn

På meg kommer ikke disse faktaene overraskende. Dette med at det er jenter og kvinner som leser mest er vel i grunnen noe jeg har hørt litt fra alle kanter - skole, hjemme, blant venner osv. - gjennom oppveksten, og at skjønnlitteratur er mer populært enn hva sakprosa er kommer heller ikke som et stort sjokk. Mange finner gjerne skjønnlitteratur mer underholdende og spennende enn sakprosa, og denne sjangeren inviterer også leseren til å drømme seg litt bort til en helt ny verden.

Personlig foretrekker jeg skjønnlitteratur og en av de bedre skjønnlitterære bøkene jeg har lest er "Kjerringer" med Helene Uri. Denne boken kritiserer mangel på likestilling i hverdagen, og ikke minst menn som behandler kvinner dårlig. Handlingen går ut på at fire kvinner danner det de kaller en "kvinneliga" og møtes for å hevne seg på menn som har oppført seg dårlig mot dem, og det er ikke måte på hvor grundig disse damene går til verks! Boken er i aller høyeste grad underholdende, men tar samtidig opp et viktig tema, og derfor scorer den høyt på min liste. Den faller nok best i smak hos jenter/kvinner, i og med at noen av hevnaksjonene kanskje blir litt for brutal for gutter/menn. Man bør også være moden nok til å forstå temaet i boken fullt ut, og derfor vil jeg si at den passer for jenter/kvinner fra 15 år og oppover. Her finner du Dagbladets anmeldelse på boken. Den kan virkelig anbefales!

Det å oversette - Besøk av oversetter Silje Beite Løken

I norsktimene denne uken var vi så heldig å få besøk av oversetter Silje Beite Løken i den anledning at hun skulle fortelle oss om det å oversette ulike litterære verker – både romaner og sagaer. Løken har master i nordisk og oversetter fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. I foredraget fortalte hun om ulike utfordringer man kommer over som oversetter, og vi har nå fått i oppgave å reflektere litt over disse, i tillegg til å inkludere egne erfaringer fra området.

Jeg må ærlig innrømme at jeg i forkant av foredraget undervurderte oversettelsesyrket, antagelig fordi jeg ikke hadde tenkt så mye over alle utfordringene man kunne støte på bare i ett enkelt avsnitt!

Et eksempel på disse kan være homonymer. Dette er ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning.  F.eks. det norske ordet «vår». Dette kan både være en årstid og et eiendomspronomen. Særlig under tidspress er det lett for å gå på noen bommerter her, og man skjønner da viktigheten av å være både grundig og observant som oversetter.  

Bilde: Privat samling

En annen utfordring med det å oversette tekster er når man støter på nye idiomer. Dette er tross alt ord som ofte har en helt annen betydning enn hva det virker som når man tolker det bokstavelig talt. For eksempel idiomet «Raining cats and dogs». Her er det selvfølgelig ikke snakk om at det regner katter og hunder, men at det regner veldig mye. Men, kjenner man ikke til uttrykket fra før av er det lett for at det kan oppstå forvirring her. Engelske idiomer er nok som oftest bare å slå opp på nett, men oversetter man fra mindre brukte språk er dette gjerne ikke alltid en mulighet.